Når hørte du munnharpe første gang? 

Det husker jeg veldig godt. Det var Bjørgulv Straume som hadde vunnet Landskappleiken, kanskje det var på Voss på begynnelsen av 90-tallet. Han spilte «Hopparen». Jeg ble bare helt lamslått av at det gikk an å få så mye låt ut av et sånt lite instrument. Og han hadde jo sånne fantastiske bevegelser med hendene også, en utrolig karismatisk person på scenen. I tillegg hadde jeg som alle andre kjøpt ei munnharpe i barndommen. Den var rød, gul eller grønn og av den type munnharpe du får kjøpt i dagligvareforretninger. Jeg hadde fått littegrann lyd, men at det gikk an å spille som Bjørgulv gjorde, det var helt fantastisk.

Hvordan begynte du å spille?

Jeg begynte å spille da jeg var lærer på folkemusikklinja på Fagernes videregående skole. Der var Ånon Egeland hovedlærer. Han spilte munnharpe, jeg hadde hørt han spille før også. Da begynte jeg å spille sjøl, og jeg fikk tak i ei munnharpe av Knut Tveit. Det var vel sånn det begynte. 

Hvordan velger du slåtter? 

Det er todelt: Det ene er å spille tradisjonelle slåtter fra arkivopptak etter Knut Brokke fra Setesdal, og Lars Hole og Olav Aukrust her fra Gudbrandsdalen. Det andre er at jeg har begynte å tilegne meg slåtter fra Gudbrandsdalen, feleslåtter på eget vis. Det er en del sønnen min spiller på fele som jeg prøver å spille på munnharpe.

Hva er en god slått? 

Det kan være en slått som er lett å huske, som du alltid kommer på og som kverner inni huet som en Grand Prix-slager. Men det kan også være at det er en spesiell historie knytta til slåtten, da blir den på en måte enda mer verdifull. Det kan gjerne være enkle låter, det trenger ikke å være de mest avanserte. Men det kan være små, korte låter som bare er satt ihop på genial måte. 

Det er en slått som heter «Bråtaseterhallingen» etter en som het Redvald Fjellhammer, som bodde rett opp i fjellsida her. Og det er en historie knytta til den. Redvald var på vei til setra og gikk forbi en sommerlåve. Også hørte han felemusikk innenfra den, og han bare gikk videre, men jo lenger han gikk fra låven, dess sterkere hørte han melodien. Så han huska melodien veldig godt. Så dro han på fisketur, og tenkte at han skulle dra innom låven for å se hvem som spilte låta. Da var det ingen der. Men han så på låvegulvet at det var svimerker etter to hover. «Han som har stått der må ha vært heit», sa han, haha. Det var jo jævelen sjøl det da, så da har vi en god slått og en god historie.

Hva liker du å spille?

Jeg liker å spille musikk jeg har tilknytning til, og gjerne presentere nytt stoff som ikke har vært spilt før. Jeg prøver å finne nytt repertoar som jeg har en tilknytning til, enten det er fra mors- eller farsslekta fra Østerdalen, eller fra området her i Gudbrandsdalen. Det er jo ofte sånn at når du spiller ting på munnharpe så forandrer det seg, særlig hvis det har vært spilt på et annet instrument, det blir liksom en helt egen slått. Jeg blir så overraska over at det låter så annerledes på munnharpe. Du kan prøve å spille for eksempel «Lisa gikk til skolen» på munnharpe, det låter jo kjemperart. Og da får du noen favoritter.

Hva tenker du på når du spiller? 

Ja, det er godt spørsmål for jeg spiller jo andre instrumenter og, og da er det så mye å huske på. Hvis du spiller torader må du huske på å dra inn og ut med belgen, skifte bass og treffe riktig knapp, og på gitar må du treffe riktig bånd og riktige strenger. Mens på munnharpe får du ikke tenkt på noen verdens ting, og du må i hvert fall ikke tenke på å prøve å treffe fjæra, for da bommer du. Så det er faktisk å ikke tenke på noen verdens ting og bare lytte til det du sjøl spiller. Det er en veldig annen opplevelse enn å spille andre instrumenter, synes jeg. En mindre teknisk tilnærming og mer bare trivelig. 

Kan du si litt om hvilke andre instrumenter du spiller? 

Jeg er utdanna klassisk gitarist, og faren min spilte trekkspill og torader. Jeg hadde lovet stemora mi at jeg ikke skulle begynne å spille torader, så ungdomsopprøret mitt var å begynne å spille torader, det gjorde jeg i smug. Jeg spiller også kontrabass, seljefløyte og munnharpe. Og et instrument som heter sister, som er i slekt med gitaren, som jeg har drivi og forska litt på. Og litt munnspill.

Hvordan plasserer du munnharpa blant alle de instrumentene? 

Jeg spiller gitar hver dag, og jeg lærte å spelle torader av faren og bestefaren min. Jeg regner de som hovedinstrumentene mine, og munnharpa kommer på en god tredjeplass, siden jeg lærte meg å spille det i voksen alder. Jeg har ikke noe slekt eller barndomsminner fra det å spille munnharpe. 

Når spiller du munnharpe? 

Jeg spiller veldig mye munnharpe for folk, men jeg spiller kanskje mest om sommeren og ikke så mye om vinteren. Hvorfor veit jeg ikke. Jeg har ikke noen sånne faste rutiner på når jeg spille munnharpe. Jeg spiller for eksempel munnspill når jeg koker poteter, men jeg har ikke noen sånne ritualer når det gjelder munnharpe. 

Hva er det beste med munnharpe? 

Det beste med munnharpe? Rundt omkring her finnes det vikinggraver, og mange av dem er ikke åpna og det er jo finni munnharper i graver fra i hvert fall 1200-tallet, tror jeg. Så det kan ligge munnharper rundt omkring her. Med en gang jeg svinger opp her, så er det en grav rett ved siden av hagen til naboen. Tanken på at munnharpe høres helt likt ut nå som det gjorde for 2000 eller 3000 år siden, bare den tanken, det synes jeg er det mest fascinerende med instrumentet. Du kan ikke manipulere den klangen på noe som helst vis. 

Hva tenker du om munnharpas framtid i Norge? 

Jeg har lagt merke at flere land begynner å adoptere måten Norge spiller munnharpe på. Jeg hadde en elev, Katariin Raska fra Estland, og mange flere med henne spiller norsk munnharpe, og hun er venner med russere og ukrainere, og flere av dem er inspirerte av den norske måten å spille munnharpe på. Det er et bra miljø for å spille munnharpe i Norge, men jeg tror også at det klarer å spre seg ut i resten av verden. Når jeg har elever er det utrolig hvor fort de får lyd i instrumentet. Så jeg er optimistisk. 

Hva betyr munnharpe for deg?

Etter hvert så har munnharpa, i og med at jeg har tilegna meg nytt repertoar, blitt en del av en identitet. Du har munnharpespillere fra Setesdal, og så har du munnharpespillere fra Gudbrandsdala. Og foreløpig er det Arnt Magne Haugen og jeg, samt Kenneth Lien som også har begynt å spille i gudbrandsdalstradisjon. Så munnharpe er en del av min folkemusikkidentitet.