Når hørte du munnharpe første gang? 

Det var nok jula 2013. Da fikk jeg et spillekurs med Anders Røine og Fille-Vern-plata i julegave av pappa. Den romjula satt jeg og lytta på den plata. Egentlig skulle jeg inn på ingeniørstudier i Porsgrunn, men så hadde jeg et spillekurs med Anders og blei helt hekta. Så droppa jeg ingeniørgreiene, og dro til Rauland og starta på folkemusikklinja i stedet. Egentlig var det helt sånn forelskelse fra første stund.

Hva liker du å spille? 

I hvert fall til å begynne med blei det stort sett de setesdalsgangarane, mye av det stoffet som ligger på Fille-Vern-plata. Nå i seinere tid har jeg forsøkt å oversette littegrann, og prøvd å finne noe mer lokalt stoff fra Telemark. Blant annet Talleiv Røysland, det er en del slåttestev fra han som er fine på munnharpa.

Hva er en god slått for deg? 

Når jeg skal oversette, er det jo at det passer fint liksom. Jeg synes det blir vanskelig hvis en må justere det litt til for å passe. Treffer det fint, så er det bra. Nei, en god slått? Setesdalsslåttene er jo tøffe med godt driv og sånn, og så setter jeg veldig pris på hvis det er godt teknisk spill når jeg skal lytte på andre. Jeg hører liksom at det er stålkontroll på åpne-lukketeknikken. Så det trenger ikke nødvendigvis være godt driv, men å høre at det er flinke utøvere.

Når spiller du? 

Nå blir det stort sett når jeg tester munnharper som jeg lager, så det er ikke noe systematisk at jeg setter meg ned for å spille. Og så har jeg hatt litt spillekurs i Bø, og vært engasjert gjennom kulturskolen. Det er vel der jeg har blitt tvinga til å se litt på lokalt stoff og oversette. Da setter jeg meg ned for å forberede litt.

Hva tenker du på når du spiller? 

Nei, nå er det stort sett om munnharpa er bra når jeg sitter og tester den. Men hvis jeg setter meg ned og spiller en slått, så tenker jeg minst mulig egentlig. Det er mest givende og artigst når en bare kan forsvinne litt inn i slåtten.

Hvordan begynte du å smi? 

Det var i 2014, da meldte jeg meg på smikurset i Gjøvik og hadde Stein Terje Mathisen som lærer. Jeg likte det veldig godt. Og så hadde jeg sett opplegget han hadde gjort med en bremsetrommel til esse og forskjellige ting, og sett at det går an å gjøre det her ikke så altfor dyrt. Så dro jeg hjem og lagde meg ei liknende esse og kjøpte en støvsuger som kunne blåse ut luft, og fikk en gammel ambolt av bestefar. Da var jeg i gang og prøvde meg fram en sommer, og lagde en haug av dårlige munnharper før det var bra.

Hvordan fant du formen din?

I starten var det mer at det bare ble som det ble, på en måte. Fram til jeg fikk ei tåelig bra harpe fulgte jeg oppskrifta jeg hadde fått på Gjøvik. Etter hvert har jeg jo sett veldig mye på eldre munnharper, mest på eldre telemarksharper. Vest-Telemark museum i Eidsborg har noen ligganes etter en smed som heter Olav Trovatn som er veldig tøffe. Dem er det veldig slik telemarksform på, sånn veldig brede og flate i bøylen. Jeg var og kikka på dem da jeg gikk på skole i Rauland i forbindelse med ei oppgave jeg hadde, og var så heldig å få lov til å prøve dem også. Fjæra var veldig tynn og mjuk, skjør nesten. Men utrolig tøff lyd. Så det har vært inspirasjonen. Det er flere andre harper rundt omkring, men det er dem etter Trovatn som har vært de tøffeste synes jeg.

Hvor lang tid bruker du på ei munnharpe?

Hvis jeg ikke møter på noe motstand, så kanskje fire timer. Men det kan fort ta et par timer til. Man kan sitte og bøye på den i ti minutter og få ei kjempebra harpe, så kan man sitte og bøye i tre timer og det funker ikke.

Hvem er det som kjøper harper av deg? 

Alle mulige folk egentlig. Det er en del som er aktive og kjøper i mange forskjellige toner. Så er det en del som har lyst til å prøve. Og så er det en del som synes den ser fin ut på peishylla, hehe. Det er både i Norge, mye i USA egentlig og rundt om i Europa.

Hva tenker du om det norske munnharpemiljøet? 

Jeg har inntrykk av at det er en veldig dedikert gjeng. Så har jeg inntrykk av at det er flere interesserte nå enn for ti år siden. Mange yngre. Jeg veit ikke hvor mange av de yngre som er så engasjerte i munnharpeforumet, men de er kanskje medlemmer og. Det er veldig bra at det er en gjeng i det forumet som står på og har gjort det i så mange år.

Hva tenker du om munnharpas framtid? 

Jeg ser veldig lyst på den egentlig. Jeg har inntrykk av at det bare er flere og flere som begynner å spille. Og flere og flere som er veldig flinke, både til å spille og smi. Så det tror jeg blir bare bra fremover. 

Hva er det beste med munnharpe? 

Det er at det er så lite som er dokumentert når man snakker om munnharpesmiing. Det finnes alltid noe nytt å finne ut av.

Hva betyr munnharpe for deg? 

Det betyr jo veldig mye. Det har vært yrket mitt på fulltid de siste åra. Det har vært en stor del av livet mitt. Munnharpespill også. Siden jeg begynte med det har det vært et veldig interessant nytt musikkunivers å dykke ned i.