Når hørte du munnharpe første gang?

Det kan jeg ikke huske nøyaktig, men jeg vil tro det var bestefaren min, Torleiv Bjørgum, som spilte. Jeg var ikke interessert i folkemusikk og munnharpe da jeg var liten eller ungdom. I 1997 meldte jeg meg på nybegynnerkurs der Bjørgulv O. Rysstad var lærer. Det var kurs fire-fem kvelder, og jeg syntes jeg lærte seint. Men når du først får opp interessen kan du kompensere for det, og interesse kjente jeg at jeg fikk. Derfra arbeida jeg videre med spillet.

Hadde du oppfølgingskurs?

Jeg arbeida videre på egenhånd. Jeg fikk gamle opptak av morbroren min, Hallvard T. Bjørgum, og så fikk jeg korreksjon av han seinere. Jeg fikk også flere opptak gjennom Agder folkemusikkarkiv, som starta opp på Rysstad da jeg begynte å spille. Da var jeg riktig godt i gang.

Hva liker du å spille?

Jeg holder meg i grunnen bare til setesdalsspillet, jeg er noe smal i stilarten. Jeg har også overført en del feleslåtter til munnharpe, og har utvida setesdalsspillet på den måten.

Hvordan velger du ut slåtter og melodier?

Jeg har helst spilt etter gamle opptak. Når det gjelder feleslåttene jeg har overført til munnharpe, så tar jeg slåtter jeg mener kan passe til munnharpas toneområde. Der må du prøve deg fram, og etter hvert finner du noen som egner seg greit for harpa. Du må velge de partiene i feleslåtten som passer best for munnharpas toneområde, og heller kutte ut det som ikke passer like godt, og kanskje kan du også legge til noe for å oppheve det du tar bort.

Du er kjent for å trampe takten skikkelig godt, hvordan har du lært deg det?

Jeg har sett på det som særs viktig, så jeg har brukt mye tid på å få tråinga som jeg vil ha den. Da jeg lærte meg å trå begynte jeg med en fot, det er det enkleste, så kom den andre foten etter hvert.

Du har gitt ut fire plater, to med Sandén-Warg og to soloplater, hvordan valgte du ut slåtter?

Daniel og jeg spilte inn de vi ville ha med, til Rammeslag og Rammeslag II. Noe mer innfløkt var ikke det, vi tok med de vi helst ville spille. Etter Rammeslag II arbeida jeg en del videre med å overføre feleslåtter til munnharpe, så jeg satt inne med et lite lager av slåtter. Da ville jeg gjerne gjøre en innspilling til, som ble den Munnharpe-cden. Da spilte jeg inn noen slåtter på nytt også, som også var med på Rammeslag-cdene. Munnharpe II ble til på omtrent samme måte, det er også en kombinasjon av nye, overførte slåtter fra fele, og nyinnspillinger av de jeg tidligere har spilt inn på Rammeslag, men i andre versjoner.

Hva tenker du på når du spiller?

Jeg tenker stort sett på å komme meg godt gjennom slåtten. Det er en del å tenke på, for jeg har ikke noen bestemt mal for hvordan jeg legger opp slåtten hver gang. Den fører av gårde sånn som jeg kjenner at jeg vil ha den, svært ulikt blir det ikke fra gang til gang, men jeg har ikke nødvendigvis noen bestemt rekkefølge på ting jeg vil ha med. Jeg har gjerne med hoveddelene en slått er bygd opp av, men de vendingene kan du spille flere ganger med ulike antall slag på munnharpa, legge inn forskjellige toner og lignende. Hvis du gjentar et lite parti kanskje fire ganger, så kan du prøve å gjøre fire variasjoner. Derfor tenker jeg at du må ha hodet med deg om du skal komme i mål med det. Det er ikke noen stor improvisasjon vi driver med innenfor folkemusikken, det må sies, men det er å variere på det lille vi har. Stokke det om og finne nye måter å starte og avslutte slåtten på, så blir det levende etter hvert. 

Hvordan lærer du deg en ny slått?

Helst gjennom å høre arkivopptak gang etter gang, og så hermer jeg etter det så godt jeg kan. Så kan det hende en kan finne en versjon til av en annen munnharpespiller, og der er det gjerne andre ting du kan snappe opp og på den måten lage din egen versjon. Og så hører du samme slått spilt av en annen igjen, kanskje en felespiller, da har du plutselig mange ting i verktøykassa du kan spille ut hvis du vil. Det trenger ikke nødvendigvis være likt hver gang, men at du har mange uttrykksmåter på samme slått.

Hvordan forbereder du deg når du skal spille?

Jeg prøver å spille så lite som råd, men jeg må være forberedt og gå gjennom ting noen dager før. Da synes jeg at jeg er godt forberedt. 

Du har vunnet Landskappleiken to ganger, hvordan var det?

Det er selvsagt en opplevelse, og for arrangører som ikke har så god kjennskap til munnharpespill er det en god markedsverdi å si at man har vunnet landskappleiken. Det kommer man ikke ifra. Men jeg er i grunnen ikke så opptatt av den slags. Jeg er mer opptatt av om jeg selv er fornøyd med spillet, og om slåtteformene mine blir brukt av yngre utøvere og verdsatt av folk.

Når spiller du?

Gjerne i forbindelse med at jeg skal spille i en eller annen sammenheng. Det er gjerne et formål med spillet. 

Øver du mye?

Jeg pleier ikke å si at jeg øver, jeg kaller det heller å arbeide med spillet. Å prøve å utvikle slåttene og få dem bedre er det største poenget. Jeg spiller ikke like mye nå som tidligere, de siste fem årene har det vært en del mindre. Men jeg holder ennå på. Det var perioder jeg spilte hver dag. Jeg ville aller helst benytte en eller annen lørdag. Da begynte jeg fra morgenen av, jeg synes hodet er klarest tidlig på dagen, og arbeida med spillet utover.

Hva er en god munnharpeslått for deg?

Det er disse gamle setesdalsklassikerne, som jeg helst holder meg til og som jeg prøver å utvikle så godt jeg kan. De har god takt, rytme og framdrift. Det er klart at det er slåtter som jeg regner som bedre enn andre og som jeg dermed vil foretrekke. Det er vanskelig å slå gamle klassikere som Sordølen, Filleværen og Skjoldmøyslaget. 

Hva er det beste med munnharpa?

Det er et så greit instrument å ha med seg, og så er lyden som kommer ut av munnharpa overraskende for mange. Det er mye mer lyd enn folk forventer.

Hva betyr munnharpe for deg?

Det har vært en flott og sterk interesse for meg i 25 år. Jeg har truffet mye folk, fått spille på konserter og festivaler og holdt mange kurs.

Hva tenker du om det norske munnharpemiljøet?

Det er særs godt. Norsk munnharpeforum har gjort et fenomenalt arbeid med festivaler, smikurs, medlemsblad og arkivopptak som er gitt ut. Og i tillegg er det mange gode yngre munnharpespillere og yngre smeder, det er særs lovende for framtida.