Når hørte du munnharpe første gang? 

Jeg tror det må ha vært i klasserommet på Gjøvik videregående. Der var det en lærer som hadde faget «Musikk i perspektiv», som var sånn generell musikkhistorie, og han hadde Bjørgulv Straumes fra Ætt til ætt og Hallgrim Berg og Erik Røines første plate. Han hørte meg spille en østerriksk fabrikkharpe som jeg hadde i penalet. Og så fikk jeg låne de to cdene. Det var vel første gang jeg hørte melodisk spill. Jeg hadde kjøpt munnharpe for 40 spenn på en musikkforretning, og spilte bare for gøy; jeg visste ikke at munnharpe kunne være mer enn det. Jeg tror ikke jeg hadde hørt om Setesdal en gang.

Hva skjedde etter det? 

Samtidig hadde jeg fått ferten av den byggekursgruppa på Gjøvik, Gjøvik spelemannslags byggegruppe. Jeg hadde en kompis som hadde vært der som liten, og laga ei kraviklyre. Så var det en hel guttegjeng som ville bli med ham, for han skulle på det kurset igjen i ungdomsalder. Vi kastet oss på med det, for vi var alle sammen veldig interesserte i folkemusikk, men vi hadde ikke noen inngang, så vi tok alt det vi fikk. Jeg hadde aldri hørt om langeleik, men plutselig skulle jeg begynne å bygge en. 

Det gikk ikke så veldig lang tid før vi møtte Bent Åserud, som var fast deltaker på det kurset. Han hørte oss drive å leke og kødde rundt med de munnharpene. Da han hørte at vi klarte å spille greie rytmer og sånn viste han oss ei Folke Nesland-harpe, og inviterte oss med på munnharpefestivalens tiårsjubileum i Nordahl Bruns gate. «Vi må få de her gutta over på ordentlige munnharper så fort som mulig!». Så var det vel jeg og kompisen min Alexander Sørnes som bestilte hver vår Bjørgulv Straume-harpe. Vi reiste til Oslo, sov på hotell og var på kurs med Svein Westad og lærte om åpne- og lukketeknikk nesten med en gang, heldigvis. Så har vi fortsatt siden, og vært med på de aller fleste munnharpefestivalene i etterkant. Jeg har kanskje gått glipp av to eller tre. 

Hva liker du å spille? 

Jeg liker jo best å spille setesdalsmusikk da. Det er også idiomatisk for instrumentet. Og så driver jeg og trosser hva som er idiomatisk nå for å overføre Gudbrandsdals-springleiker og -hallinger fra fele. Men det er en utfordring fordi det ikke passer instrumentet like godt som den musikken som har vært spilt i tradisjon.

Hva er en god slått for deg?

Den beste slåtten for meg er Fiskaren, fordi det er et eller annet med bindebuene og hvordan melodien går som gjør at det fysisk nede i strupen blir så lett å skape veldig tydelig rytmikk med åpning og lukking. Det gjør at slåtten blir ekstra enkel å groove på. For at det skal groove, må underdelinga i halsen spille sammen med slagfiguren i fingeren, tenker jeg. Og det er jo en utfordring med musikk fra Gudbrandsdalen, for det er ment for fele. Jeg har prøvd å forholde meg helt slavisk til strøkfigurene, og å gjøre nøyaktig det samme på munnharpe, men det blir en del for raske toner etter hverandre som fungerer veldig dårlig på munnharpe. Så må man ta noen valg om hvilke toner som skal vekk, men starte med å se om det går an å gjøre det helt sånn slavisk. Så igjen, ikke sånn kjempeidiomatisk, men det kan funke hvis man strekker teknikken. Prøve å pushe sine egne tekniske ferdigheter og få det til å låte kult; kanskje man liksom levler opp på munnharpa da. 

Hvordan velger du de slåttene du overfører fra fele?

Veldig tilfeldig. Jeg tar vel bare de slåttene som jeg tenker er kule å spille på fele. Det har egentlig vært veldig tilfeldig blaing i opplandsversjonen av feleverket.

Hva tenker du på når du spiller? 

Det er jeg så ubevisst på at det klarer jeg faktisk ikke å svare på. Ikke noe sånn veldig interessant, tror jeg. Det er jo en blanding av veldig uinteressante digresjoner oppe i hodet pluss fokus på musikk.

Hva er det viktigste for deg når du spiller? 

Det er grooven. Stødig tempo. Det er jo et problem når jeg hører på meg selv på opptak at det aldri blir bra nok med tanke på å eliminere økning og sakking helt. Jeg har lyst til å prøve å få det til å bli helt sånn maskintempo egentlig. Å prøve å få det til å flyte veldig i det som kalles agogikk, hvordan du strekker ut eller henter deg inn i rytmikken. Alt det som foregår innenfor taktstreken, hvor mye du kan strekke og krympe. Men også prøve å ha en veldig sånn konsistent tone. Ikke for mye vokal, at man går gjennom «wow»-vokalskiftet, men jeg prøver å bare hele tiden få det strupesang- eller overtonesangaktig, altså sånn «y»-lyd gjennom alle tonene. Da er vel det jeg tenker på som særpreget i min stil kanskje, hvert fall det jeg fokuserer på nå.

Når spiller du? 

Nesten aldri. Nå tar jeg jo master i munnharpe ved Norges musikkhøgskole, så da er det i hvert fall aldri. Nå spiller jeg bare masse fele. Jeg spilte sikkert mye munnharpe da jeg tok bachelor i fele. Jeg klarer ikke å gjøre det jeg skal. 

Men hvordan forbereder du deg når du har konsert for eksempel?

Av og til blir det jo veldig intensiv øving, men jeg beror meg veldig på det jeg kan fra før. Altfor lenge har jeg bare seilt på det jeg allerede kan. Og så er det noen dager hvor jeg går skikkelig hardt inn for det der masterarbeidet da, og jeg pusher teknikken videre, spesielt det her med å klare å spille presist i andre oktav på en dyp harpe. 

Hva tenker du om det norske munnharpemiljøet? 

Jeg har hatt enorm glede av det. Du har liksom to leire nesten. Du har de som er utøvere, som spiller profesjonelt, som kanskje ikke alltid dukker opp, med mindre de har et oppdrag der. Og så har du alle de ildsjelene som ikke spiller munnharpe profesjonelt, men som elsker instrumentet og som dukker opp hver gang da. Og jeg elsker begge sider av det, altså. 

Hva tenker du om munnharpas framtid?

Jeg tenker jo at den er lys. Jeg ble overraska da jeg var på Landskappleiken og så at det var flere unge utøvere som jeg ikke har sett før, og at det i det hele tatt er nye i miljøet. Jeg har troen på at den når ut mer og mer, at flere og flere hører om munnharpe. 

Da jeg begynte å spille fantes det ikke noe munnharpemusikk annet enn på fysisk cd. Hvis du ikke hadde noen navn på spelemenn, eller visste hva de het, da var det umulig å finne noe som helst. Det var jo struggle å måtte bruke veldig lang tid for å finne ut om alle de forskjellige utøverne, hva som var bra og hva som var kulest. Det var en skikkelig innsats å dykke ned i, mens nå kan du kanskje få det servert litt mer i fanget med alt som ligger på Spotify. Det blir mer og mer ting på Youtube, selv om Youtube fortsatt er veldig dårlig når det kommer til munnharpespill, synes jeg da. Noen burde fylle Youtube med melodiske, norske tradisjonsgreier.

Hva er det beste med munnharpe? 

Det er det eneste instrumentet hvor du kan spille naturtoneskalaen automatisk. Det er jo ingen andre instrumenter som egentlig kan det. Da mener jeg fra tone åtte til 16 i overtonerekka. En seljefløyte kan jo på en måte det, men det er noen fysiske forvrengninger som skjer når du lukker. Så seljefløyte er sin egen forvrengte naturtoneskala, mens munnharpe kan du spille alle tonene med åpne- og lukketeknikk.

Hva slags andre instrumenter spiller du? 

Jeg begynte å spille gitar, og så har det bare balla på. Det er jo fele og hardingfele og banjo og langeleik. Og det er vel kanskje de som jeg har brukt mest tid på da, og så kommer det masse forskjellig, som folkefløyter, seljefløyte, ungarsk-rumensk kaval og huanca, som er sånn dobbel dronefløyte fra Bulgaria. I det siste har jeg kjøpt flairdrum, og lefla littegrann med bukkehorn, kuhorn og svensk sekkepipe. Det er samlemani da. Jeg har mange flere instrumenter enn det jeg har tid til å øve på, så det blir mange neglisjerte instrumenter rundt omkring. 

Hva betyr munnharpe for deg?

Munnharpe har vært en portal inn i folkemusikkverdenen. Munnharpe er jo det viktigste av alle ting jeg holder på med. Den har ført til at folk har fått øynene opp for meg og hva jeg driver med, og har bidratt til at navnet mitt har kommet frem i miljøet og i musikkscenen. Det er det instrumentet jeg har tjent mest penger på, eller nå er det kanskje lyre siden jeg spiller lyre i en trio som heter Ævestaden. 

Munnharpe er et sånt instrument som griper folks oppmerksomhet veldig fort. Når folk hører det for første gang, så blir de automatisk fenga på grunn av det suggererende drivet og at det er synthlyd i det. Synkoperingene og polyrytmikken gjør at alt groover mye mer enn backbeat og sånne greier.