Hvordan blir ei munnharpe til?

Jeg er i smia minst mulig. Jeg smir fire-fem munnharper i løpet av en time eller halvannen, det er nokså tungt arbeid. Jeg merker med åra at smir jeg en time eller to blir jeg trøtt. Her inne på verkstedet gjør jeg dem ferdig etter at de er grovsmidd. Da er det filing og pussing, og det som tar mest tid for å få ei grei harpe, er fjæra. Det har alt å si at du får ei god fjær. At den er stemt i rett tone, og at den klinger godt. 

Når forstår du at harpa er god?

Det forstår du veldig fort, da merker du at her har du ei god harpe. Andre ganger må du kanskje jobbe et par timer, og så legge den bort fordi du ikke får den rette lyden eller klangen. Så tar det kanskje to-tre dager, og plutselig kan jeg finne feilen og da kan jeg få det skikkelig godt til. Det lønner seg å bruke ekstra tid i smia, før du begynner å file. Mye ligger i bøylen. 

Hvorfor begynte du å smi munnharper?

Pappa hadde ei gammel smie, det er mange gode smeder på pappas side. De brukte å lage landsbruksutstyr som hakker, minebor og sånn. Smia mi var det bestefaren min som kjøpte i 1906. Han gifta seg det året, og det var vel da han kjøpte smia og. Jeg hadde lyst til å smi kniver, og da satte jeg i grunnen bare i gang, uten at jeg hadde sett andre gjøre det. Det er nok en fordel å se andre lage det, da slipper du å gjøre tabbene som jeg har vært gjennom. 

Jeg smidde bortimot 1000 knivblad i løpet av 15 år, før jeg begynte med munnharpe. Det var vel i 1991, da var jeg veldig lei av å smi knivblad. Det er nokså mye arbeid med sliping og det der. Da hadde Knut Tveit på Rysstad begynt å smi munnharpe. Han var den eneste i Setesdal. Så så jeg på hans munnharpe, og satte i gang. 

Første harpa jeg solgte var i 1992. Første året var det vanskelig å finne godt fjærstål. Så var jeg så heldig at Bjørgulv Straume var på vei til å bli en riktig god spillemann. Når jeg hadde ei harpe jeg trodde var god, sendte jeg den til Bjørgulv, så sa han «nei, det var ei forferdelig harpe, den kan jeg ikke spille på», eller så kunne det hende at det var ei god harpe. Han var den største spillemannen på den tida, så han fikk mange av de første harpene hvis han likte dem. Sånn utvikla det seg smått om sen. Jeg har hatt mange smikurs rundt omkring, og har sikkert hatt 100 elever. Det er ikke så mange som har fortsatt å lage munnharper. Mange av dem som har vært på kurs, pensjonister, arbeidsuføre og arbeidsledige tenker «oioioi, dette kan det bli penger av». Når de ser hvor mye arbeid det blir, så slutter de.

Hvor mye tid bruker du på ei munnharpe?

Det er vanskelig å si, det blir vel fem-seks timer til sammen. Så skal du lage eska, det tar mye arbeid. Eska tar som regel ei uke, du skal olje den så mange ganger. Mange spør om det er moro å lage munnharpe. I begynnelsen var det moro, spesielt når jeg fikk til ei god harpe, men nå gjør jeg det mest for å spe på trygda, hehe. Jeg har holdt på i 30 år, og 15 år med knivblad før det. Jeg har mange andre hobbyer, og i perioder er jeg veldig lei smiing. Men så treffer du sånne folk som tidligere kollega Sven Håkon Jørgensen og spillemennene av og til, så blir du inspirert og starter opp att. Når jeg er på konsert hører jeg veldig fort om det er min harpe. Det er veldig moro at den er min hvis det låter godt.

Spiller du mye selv?

Nei, jeg har konsekvent holdt meg unna å lære disse slåttene. Det er noen slåtter, Huldreslåtten og Sordølen, som jeg spiller sånn noenlunde, men det ville vært så mye arbeid å lære seg dem. Andre kan spille, så kan jeg lage.

Hvordan fant du munnharpeformen din?

Den har utvikla seg fra de første jeg lagde og til nå. Knut Tveit hadde sin form, han var også en svært dyktig smed i kløvkompaniet i militæret og smidde hestesko. Sven Håkon har sin form, Bjørgulv Straume har sin form og jeg har min. Det viktigste er at du ikke skal kopiere, men lage din egen.

Hvem kjøper harper av deg?

Før var det forferdelig mye rundt i verden, men jeg har slutta å sende til utlandet, det ble for komplisert med skjemaer og sånn. Sist jeg sendte var til Michael Wright i Paris. Ellers har det vært mye til Quebec i Canada, Østerrike, Frankrike, Nederland, der er det en hel gjeng som spiller, og til Irkutsk i Russland. Ellers er det folk fra Japan, Kina og rundt forbi hele verden. Veldig koselige folk alle sammen.

Hvordan var munnharpemiljøet for 30 år siden?

Det var stort sett bare Bjørgulv Straume, det er han som har gjort munnharpa til et instrument folk gidder å høre på. Før var det bare «pling pling». Så begynte Hallgrim Berg og noen andre, men det var Bjørgulv som spilte munnharpe til Se ilden lyse med Sissel Kyrkjebø og Annbjørg Lien  på fele, da spilte han på harpa mi. 

Munnharpa i seg selv er omtrent som ei hardingfele. Jeg klarer å høre tre låter, så blir jeg lei. Men kan man få munnharpa inn med andre med andre instrument, for eksempel som rytmeinstrument slik Terje Isungset og Birger Mistereggen gjør, blir det en del av musikken. For å høre rein munnharpemusikk må man være spesielt interessert. 

Så vidt jeg veit var jeg den første som stemte munnharper i toneart. Knut Tveit stemte dem i G+ og G-. Det gjør ingenting når man spiller solo, men skal du spille sammen med andre, for eksempel på kurs, må de være i samme toneart. For eksempel G, hadde du hatt flere toner der ville det vært et humlebol.

Har du hatt noen spesielle opplevelser på grunn av munnharpa?

Jeg var på Raulandsakademiet for noen år siden, Ånon Egeland spurte om jeg kunne. Da begynte det fem-seks elever i smia. To jenter og tre-fire gutter. Etter et par timer gadd ikke guttene mer, da var det jentene som holdt på. Den ene var redd flammer, den andre var så sta at jeg ikke fikk vise henne. Vi holdt på i mange timer, og de fikk veldig gode harper. Tårene rant da harpene var ferdige, så det var moro.

Det er et gammel sagn om at hvis du sitter på en gammel stølsvoll og spiller munnharpe, rundt midnatt på høysommeren, så får du fram huldra. Så danser hun på setervollen når du spiller. Mange av de huldrene er veldig fine. Hvis det er ei du vil bli bedre kjent med, så kan du kaste munnharpa over hodet på henne. For stål trollbinder huldra. Men så har du halen da, som kan være noe i veien. Men hvis du blir gift med henne og går opp kirketrappa, med det samme hun hører guds ord faller halen av. 

Ellers kan dyr og fugler reagere på munnharpe. Spesielt hester. Bjørgulv Straume var i Elverum på ei messe, og der var det en hest som var så vill. Det visste han om, for han har jobba med hester i alle år. Så reiste han bort og spilte for hesten. Også sto hesten plent som fjetra, mulen peka rett ned. Jenta som eide hesten trodde Bjørgulv var en trollmann, siden han paralyserte hesten.

Hva betyr munnharpa for deg?

Det spesielle med munnharpa er at du kommer i kontakt med veldig mange koselige folk som er interessert i det samme. Du deler en hobby som du har felles med mange andre. Så det er i grunnen det samholdet der som gjør at en lager gode harper.