Daniel Sandén-Warg

 
 

John Yngve Daniel Sandén-Warg (1977) ble født i Østersund, men har bodd i Setesdal siden 1998. Han forelska seg i setesdalstradisjonen da han fikk høre Hallvard T. Bjørgum spille fele. Daniel snakker setesdøl som en innfødt, jobber som sølvsmed og spiller fele, nøkkelharpe og munnharpe. Han jobber også ved Agder folkemusikkarkiv.

 

Hvorfor begynte du å spille munnharpe?

Det var lyden i harpa som greip meg. Det var noe mystisk over det som jeg likte godt. Til å begynne med var det bare klunking og lyder, hvis jeg ikke hadde funnet ut at det gikk an å spille melodier, tror jeg det hadde blitt med det. Jeg tror de færreste veit at du kan spille melodier på munnharpa.

Når hørte du munnharpe for første gang?

Pappa hadde ei irsk munnharpe som lå hjemme, jeg kunne ikke være mer enn seks-sju år da jeg begynte å prøve å få lyd i den. Og det fikk jeg. Det er ikke så enkelt å få det til, men det klarte jeg. Jeg fant fort ut at jeg måtte holde munnharpa mot tennene istedenfor å bite. Seinere hørte jeg Inger Stinnerbom spille munnharpe, hun er moren til min makker Magnus i Harv, og hadde ei god munnharpe laget av Munnharpe-Jakob. Hun kunne spille noen svenske melodier, og det var sånn jeg forsto at det gikk an med melodispill. Jeg begynte å spille litte grann, og i kombinasjon med utgivelsen av produksjonen Skjoldmøyslaget, skjønte jeg liksom hvordan det skulle gjøres.

VIDEO: Daniel Sandén-Warg spiller Uppstaden

Har du lært av noen?

Nei, jeg har aldri lært av noen, så jeg er autodidakt. Men det skyldes mye at jeg kan melodiene på fela, og kan tralle dem. Jeg har ikke trengt noen veiledning i den forstand, men har overført eller spilt de melodiene jeg har hatt i hodet.

Hvilke slåtter liker du å spille?

Å, det er slagerne som regel. Jeg har lytta mye til alle spelemenn, men jeg har aldri hatt noen faste former. Så jeg tror ikke jeg kan alle variasjonene til Mikkjel Kåvenes eller Aani Rysstad. Eller jeg kan nok alle, men ikke på den måten de har lagt det opp. Jeg tar det bare etter minnet. 

Hva er en god slått for deg?

Jeg synes at det som ligger best for munnharpa er innenfor den vanlige oktaven. Du kommer noe lenger ned og opp, men det er jeg ikke så glad i. Det blir noe tynt der oppe, synes jeg. Filleværen, Fanten, Uppstaden, Vandringen og Slåtten Hans Borgår er blant de slåttene jeg synes passer best.

Hva kjennetegner setesdalstradisjonen?

Det er mye takta, som er drivende og spesiell, og det er selvfølgelig som regel det første spillet folk kommer i kontakt med, på grunn av den flotte dokumentasjon. Drivet, og de slåttene som passer så godt til munnharpe. Jeg veit at Knut Johnson Heddi overførte en del slåtter fra munnharpe til fele, som har blitt spilt på munnharpe først.

Hva tenker du på når du spiller?

Jeg tenker på å beholde drivet hele tida, og være noe dynamisk ut fra hvordan slåtten er lagt opp. Jeg prøver å spille dynamisk opp og ned, jeg bruker ikke hele styrken på harpa hele tida.

Når spiller du?

Nå som jeg har fått familie er det ikke så jamt og samt. Som regel om kvelden. Hvis jeg skal spille konsert må jeg øve først, og da må jeg ta fri noen dager og øve på fela og harpa. Jeg spiller når jeg har anledning og har fri. Jeg er best ensom, det er i grunnen da jeg er god.

Hva er det beste med munnharpe?

At du kan ha den med i lomma, til forskjell fra andre instrument. Naturtoneskalaen framstår som mer behagelig å lytte til enn temperert musikk når du hører mye på den. Kanskje det er noe ur ved det, at det er naturlig for mennesker egentlig? Hvis du hører på gamle opptak er det som regel i nærheten av den skalaen de spiller på fele og traller også.

Hva betyr munnharpe for deg?

Det er et fint instrument, ikke minst for å skape variasjon når jeg spiller konserter. Det er mest fela jeg bruker på konsert, men noen innspill innimellom er friskt og alltid en suksess blant publikum.

Du spiller mange instrumenter?

Jo, men det varierer. Hvis jeg spiller i band er det noen ganger det passer med et annet instrument, som nøkkelharpe, gitar, banjo, mandolin og så dann. Jeg har ikke lært alle instrument fullt ut. Jeg har spilt nøkkelharpe i årevis. Det begynte jeg på samtidig som fele, så det kan jeg.

Har du hatt noen spesiell opplevelse på grunn av munnharpa?

Jeg mener det var i 1996 at jeg traff Tom Willy Rustad. Da viste han meg lukketeknikken, og hvordan han kunne få fram tonene tydelig. Det mener jeg han hadde lært av Ånon Egeland, som jeg tror var den første som brukte det. Det snudde alt sammen for meg og ga meg ny giv. Da ble det virkelig gama å holde på.