Bent Åserud

 
 

Bent Åserud (1950) er styreleder i Norsk munnharpeforum. Han er komponist og har brukt munnharpa i sammenhenger som i tv-seriene Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen. Bent spilte gitar, fløyte og munnspill i progrockbandet Junipher Greene og har sammen med trommeslageren der, Geir Bøhren, videreført samarbeidet som filmkomponister og laget musikk til blant annet 30 spillefilmer og 25 tvserier, dokumentarfilmer og teater- og ballettmusikk.

 

Når hørte du munnharpe for første gang?

Jeg er barn av hippietiden, og det var på 60- og begynnelsen av 70-tallet da disse østerrikske fabrikkmunnharpene solgte i hundretusenvis bare i Norge. «Alle» hadde ei og jeg kjøpte også en sånn, men fikk ikke noe mer lyd i den enn andre. De var relativt ubrukelige, men vi skjønte jo hva ei munnharpe var. Derfra til den første munnharpefestivalen på Fagernes tror jeg ikke det skjedde så mye i bevisstgjøringen min i forhold til munnharpa. Det var ikke så mange som brukte ordentlige munnharper, men Junipher Greene var i noen år husband på Club 7 i Oslo og her vanket også Lille-Kari Svendsen og Lillebjørn Nilsen. Begge spilte munnharpe. Og da Kari i 1978 ga ut sitt første soloalbum, var Lillebjørn, Steinar Ofstad og Ånon Egeland blant musikerne. Så ut ifra hva vi vet om den senere munnharpehistorien, var kanskje Club 7 også en viktig møteplass for munnharpas videre skjebne? Men for meg personlig var det kanskje den perioden som munnharpa var mest fraværende.

Hvordan begynte du å spille?

Det kom etter at broren min, Rune, hadde vært på munnharpekurs hos Erik Røine og Hallgrim Berg, jeg tror det var i regi av Musikkhøgskolen. Jeg fikk beskjed om det i ettertid. Det hadde vært så gøy og interessant, min bror var helt euforisk. Han hadde vært på en villmarksmesse og kjøpt ei munnharpe av en som het Munnharpe-Jakob. Og vi oppdaget at munnharpa var et instrument og ikke en leke. Den var støpt i messing og hadde et flott forseggjort skrin, helt annerledes enn de masseproduserte, østerrikske munnharpene. Ikke lenge etter det sa han «det skal være munnharpefestival på Fagernes, og dit skal vi». Det var ikke noe spørsmål om jeg skulle være med eller ikke.

Dette var den første munnharpefestivalen som Ånon Egeland dro i gang i 1995. Og det ble nok ganske overveldende for oss alle. Ånon regna med at det skulle komme 20-25 eller noe sånt, også kom det over 100. Så jøss, ja, det var gøy. Jeg husker vi satt der og så på en kort sorthvitt-film uten lyd, nærbilde av en munnharpefjær som slo fram og tilbake og det var helt tyst i salen. Da så jeg og broren min på hverandre med blikk som sa: «her skal vi bli». 

Munnharpe virket som et enkelt instrument, men slag-, puste- og lukketeknikken, og dessuten det perkusive fotarbeidet, er det spilletekniske og må beherskes. Det var mange ting på en gang. Jeg hadde korps- og rockebakgrunn, og hadde beskjeftiget meg med filmmusikk siden 1979. Selv om jeg har hørt mye folkemusikk hadde jeg ikke spilt det selv. Tonaliteten er fremmed, og slåttemusikken har en så særegen oppbygning at det ble bratt læringskurve også her. Vi vet at mange, selv musikere, har vanskeligheter med å skille tonene på munnharpa, og at de bare hører grunntonen i instrumentet.

Munnharpas hemmeligheter ligger i lag på lag som på en løk. Jeg veit ikke hvor mange nybegynnerkurs Rune og jeg var på før vi begynte å knekke koden. Vi visste ganske lite i begynnelsen om hva som skjer i munnhule og strupe, hva som skaper lyden og styrer den. Vi spurte mye, men det var ikke alltid vi fikk de konkrete svarene. Det er heldigvis forsket mer på dette i senere tid og vi vet alle mye mer om dette emnet nå.

Når spiller du?

Jeg spiller ikke hver dag, og det er ikke alltid jeg får spilt og vært med på kurs på festivalene våre, fordi det er så mye administrasjon. Jeg spiller av og til hvis vi trenger noe i studiosammenheng. Også har jeg en hund jeg må gå tur med. Noen ganger binder jeg båndet fast rundt livet så jeg får armene fri til å spille. En venn som så meg, sendte meg en melding etterpå og sa han syntes synd på bikkja som måtte holde ut øvingen min, mens den var på tur. Men det er en fin måte å holde det ved like på.

Hva tenker du på når du spiller?

For å opprettholde den gode klangen på munnharpe, så skal man vel ikke tenke så mye, tomt hode gir god klang? Spøk til side, jeg er opptatt av å høre etter, for du skal være ganske eksakt på hvordan du treffer tonen og forme munnhulen riktig for at melodien skal komme tydelig fram. Å få trøkk, rytmisk snert og riktig klang i munnharpa, det kommer ikke av seg selv.

Når ble du leder av Norsk munnharpeforum?

Jeg har vært leder siden 2009 og hadde sittet en stund i styret, så da Svein Westad, som var vår første leder, takket av, ble jeg spurt. Det å være styreleder er ganske mye jobb. I tillegg til munnharpefestivalene er vi medarrangør og har smikurs under Musikkhelga på Gjøvik. Vi er også involvert i Klangen før fela, og det er mye møter, telefoner og mailkontakt i den sammenheng også. Vi har også verdens fineste blad som utgis fire ganger i året av vår fantastiske redaktør Bernhard Folkestad, og dette har han gjort siden starten. En bragd! Jeg skriver en leder i hvert nummer og synes det er en fin måte å holde kontakt med medlemmene på. Vi har også en hjemmeside som akkurat nå er under oppdatering. Dessuten er det stor aktivitet på Facebook, hvor det er en som ligger under NMf og en som er litt mer åpen, men allikevel administrert av medlemmene.

Siden den første munnharpefestivalen og starten av Norsk munnharpeforum, har forumet utvikla seg gradvis. Det viktigste i starten var å arrangere munnharpefestivalen og flytte den rundt. Vi har vært en slags gresshoppesverm siden det, vi har vært i Vågå, Bø, flere ganger i Setesdal, Oslo, Gjøvik, Fagernes og Sota Seter, som også har blitt et eget uttrykk og en modell for en type festival. På festivalene har vi kurs på forskjellige nivåer, seminarer og diskusjoner der vi gjerne tar opp de sære tingene rundt munnharpa som ingen andre har tenkt på ennå. Samtlige medlemmer av Norsk munnharpeforum er mer eller mindre nerdete, som vi vet.

Vi har befesta miljøet på en helt annen måte enn tidligere. Vi er inne på statsbudsjettet ved at vi får støtte via Norsk musikkråd, det er regnskap og rapportering og søknader hvert år. Vi har nok blitt mer profesjonalisert i så måte. Vi har styremøter stort sett på nettet og hele styret bidrar til driften gjennom hele året på forskjellige måter. Også har vi musikkhelga på Gjøvik hvor vi er medarrangører hvor smikurs er fokuset. Det er alltid litt forberedelse til det.

Hva tenker du om framtida til Norsk munnharpeforum?

Jeg tror vi ligger på ca. 140 medlemmer, det er en ganske naturlig størrelse. Håpet mitt er at vi skal fortsette å ha festivalene framover på noen nye steder og noen steder vi har vært før, det er selvfølgelig mange steder vi ennå ikke har vært. Også er det fint at det er noen knoppskytinger, blant annet er det en avlegger i Molde-traktene med Jim Erik Hoem Johansen og Daniel Due-Tønnessen. Vi skulle gjerne hatt flere knoppskytinger, for eksempel i Tromsø, Bodø, Trondheim eller Bergen, siden det er langt unna hovedaktivitetsområdet på Østlandet.

På instrumentmakersida har det virkelig grodd. Musikere kan ikke utvikle seg uten gode instrumenter, så det er viktig. De norske munnharpene er et kvantesprang fra hippietidens østerrikske utgaver. Men det kunne gjerne vært enda flere smeder, selv om vi har god rekruttering.

Dessuten håper jeg vi kan få gitt ut en samling med «Fillevern 2» og vi har også hatt et bokprosjekt gående noen år. Det blir et stort løft hvor vi håper å samle alt det stoffet vi kjenner til rundt munnharpa i Norge. Vi håper også på noter til de viktigste munnharpeslåttene.

Hva betyr munnharpa for deg?

Den betyr veldig mye, det er få instrumenter jeg har brukt så mye tid på. Mye av tida er administrativt, men jeg har også brukt mye tid på å snakke varmt om, eller misjonert om, og dessuten spilt munnharpe litt her og der på rare steder, som en vinkjeller hos en produsent i Italia. Det er et instrument som oftest er med, siden det er så lite. Munnharpa er jo også et fantastisk friluftsinstrument. Er du glad i å fiske eller gå på tur, kan du alltid ha med munnharpa. Munnharpe er et anvendelig instrument, og passer inn i mange musikkstiler, det er uutgrunnelig – du kommer ikke innom alle aspektene, du klarer aldri å avsløre det helt. Det ser ut som et enkelt instrument, men er utrolig komplekst. Det er vanskelig å bli skikkelig god i det, og det utfordrer deg hele tida.